Snart valg - Men hva tenker vi om framtidens hørselsomsorg?

Når vi nå går inn i valgkampens siste fase, diskuteres det skatt, klima, eldreomsorg og sykehusstruktur. Men ett tema er fullstendig fraværende: hørselsomsorgen. Dette til tross for at rundt én million nordmenn lever med nedsatt hørsel, en utfordring som rammer både livskvalitet, helse og samfunnsøkonomi.

Mange, både yngre og eldre mennesker sliter med å høre.

Lange køer og dårlig oppfølging

Ventelistene ved høresentraler og avtalespesialister er i dag uakseptabelt lange. Mange venter i årevis på utredning, og når høreapparatene først kommer, mangler ofte oppfølgingen. Dermed havner apparatene i skuffen – ubrukt. Da forsvinner den forebyggende effekten, og vi risikerer økt ensomhet, utenforskap og kognitiv svikt.

God Hørsel Hele Livet er mulig.

Eldre på sykehjem – en glemt gruppe

Vi har selv gjennomført hørselskartlegging ved ti sykehjem i Trøndelag. Resultatet var sjokkerende: En stor andel beboere hadde betydelig nedsatt hørsel, men ingen høreapparater. Flesteparten hadde i tillegg utviklet full demens. Forskning viser at ubehandlet hørselstap kan forverre eller til og med bidra til utvikling av kognitiv svikt. Jeg stiller meg derfor spørsmålet: Hvor mange av disse beboerne kunne hatt en bedre hverdag, og kanskje levd lenger på et lavere omsorgsnivå, dersom de hadde fått hjelp med hørselen for 10–15 år siden?

Et system i ubalanse

Norge har et av verdens beste ordninger for gratis høreapparater via NAV. Men ordningen er mer symbolsk enn reell når oppfølgingen uteblir. Regelverket er gammeldags: Kun ØNH-spesialister kan rekvirere høreapparater. Audiografer – som har spesialkompetanse på hørselstesting, tilpasning og oppfølging – er avskåret fra å etablere egne klinikker med refusjon. Dette fører til sentralisering, dårlig ressursutnyttelse og at mange eldre ikke får nødvendig bistand og oppfølging av hørsel og høreapparater.

Fjernjustering av høreapparater er nå mulig

Kompetanse vi ikke bruker

Siden 1990-tallet er det utdannet nærmere 900 audiografer i Norge. Likevel jobber bare rundt 400 klinisk. Mange gir opp yrket fordi systemet gjør at de ikke får bruke kompetansen sin fullt ut. Arbeiderpartiet vil løse problemet ved å utdanne flere audiografassistenter. Men vi trenger i første omgang ikke flere hoder – vi trenger først bedre rammer for å bruke de hodene vi allerede har.

En nødvendig løsning

Folketrygdloven må oppdateres slik at autoriserte audiografer får samme rammevilkår som audiopedagoger, ØNH-spesialister, fysioterapeuter og kiropraktorer. Først da kan vi etablere flere klinikker i hele landet, korte ned ventelistene og sikre at høreapparater blir brukt. Dette er ikke bare god helsepolitikk, men også god samfunnsøkonomi: Bedre hørselsomsorg kan utsette behovet for sykehjemsplass, demensomsorg og andre kostbare helsetjenester.

Et politisk ansvar

Spørsmålet er om noen av våre folkevalgte tør å ta grep. For hørselsomsorgen er ikke en «smal sak». Det handler om livskvalitet for hundretusener, om verdighet for eldre og om å bruke samfunnets ressurser smartere.

Det er på høy tid at hørselsomsorg får en plass i den politiske debatten. For hva er egentlig vitsen med verdens beste høreapparater – hvis de bare blir liggende i en skuff?

Om vi virkelig ønsker en eldreomsorg med kvalitet, må vi starte med å sikre at folk hører – i tide.

Ønsker alle uansett ståsted, et riktig godt valg - Bruk stemmen din.

Hilsen Jorid Løkken

Daglig leder, autorisert audiograf, tinnitusterapeut, gründer og medlem av Midtre Gauldal Høyre