Opplever du tinnitus?
- joridlokken
- 17. nov. 2025
- 4 min lesing

Tinnitus er en opplevelse av lyd uten at det finnes en ytre lydkilde. Lyden kan oppleves som piping, susing, ringing, brumming eller pulsering, og kan være konstant eller komme og gå.
Vanlige typer tinnituslyder kan være:
Høy pipelyd
Susing som “vind”
Lavfrekvent brumming
Pulserende lyd (i takt med pulsen)
Knitring eller klikk
Vanlige årsaker kan være:
Hørselstap (som følge av alder eller støy)
Støyeksponering
Ørebetennelse eller blokkering (f.eks. voks)
Kjeve- eller nakkespenninger
Stress og søvnmangel
Bivirkninger av enkelte medisiner
Er tinnitus farlig?
Tinnitus er som regel ikke farlig, men den kan være svært plagsom. Visse typer – særlig ensidig eller pulserende tinnitus – bør vurderes av lege.
Hvordan kan tinnitus oppstå i hjernen?

Det skjer en endring av signalene fra øret
Når noe påvirker hørselen – f.eks. hørselstap, støy, betennelse, voks eller forstyrrelser i mellomøret – får hjernen for lite informasjon fra visse frekvenser.
Det betyr at nervene som vanligvis får jevne lydsignaler, plutselig mottar svakere eller uregelmessige signaler.
Hjernen kompenserer ved å "skru opp volumet
Hjernen liker stabile, tydelige sanseinntrykk.
Når den merker at noen frekvenser er blitt svakere, reagerer den ved å:
øke følsomheten
forsterke nervesignaler
gjøre hørselssystemet mer “våkent”
Dette kalles sentral forsterkning (central gain).
Problemet er at når man skrur opp volumet på et system med dårlig signal, får man også mer støy
Hjernen begynner å tolke indre aktivtet som lyd
Når nervecellene blir overaktive, oppstår:
spontan nervefyring (nerver sender signaler uten lyd)
synkron aktivitet (nerveceller jobber i takt)
økt aktivitet i lydsentre i hjernen
Hjernen tolker denne interne aktiviteten som en faktisk lyd → tinnitus.
Hvorfor forsvinner ikke tinnitusen?
Når tinnitus har dukket opp en stund, kobles den til:
oppmerksomhetssystemet (du legger merke til den)
emosjonelle sentre som amygdala (uro, stress, irritasjon)
hukommelse/forventning (hjernen begynner å “lete” etter den)
Dette skaper en selvforsterkende sirkel.
Tinnitushabituering handler om å bryte denne sirkelen.
Hva er tinnitushabituering?
Tinnitushabituering betyr at hjernen venner seg til tinnitus slik at lyden oppleves mindre plagsom og ofte mindre merkbar. Det handler ikke om å fjerne tinnitus, men om å redusere hjernens reaksjon på lyden.
Habituering innebærer typisk:

Lydterapi
Bakgrunnslyder, naturlyder, hvit støy, lydgeneratorer eller høreapparater brukes for å:
gjøre tinnitus mindre dominerende
redusere kontrasten mellom stillhet og lyd
trene hjernen til å reagere mindre
Ved påvist hørselstap kan høreapparater gjenoppretter normal lydstimulering → kan redusere tinnitus betydelig
Informasjon og rådgivning
Å forstå mekanismen bak tinnitus reduserer uro, stress og tankekjør – dette alene kan ofte dempe plagsomhet betydelig.
Kognitiv adferdsterapi (CBT)
Retter seg mot:
bekymring og stress
negative tanker
søvnproblemer
CBT har god dokumentert effekt på tinnitusplager.
Stressreduksjon og avspenning
Stress gjør tinnitus sterkere. Avspenning, pusteøvelser, mindfulness og muskelavspenning er vanlig.

Hva er målet?
At tinnitus:
oppleves sjeldnere
virker svakere
blir mindre plagsom
ikke skaper stress eller uro
ikke forstyrrer søvn eller hverdag
For mange blir tinnitus på sikt ubetydelig eller knapt merkbar når habitueringen fungerer.
Hva kan du personlig gjøre for å redusere tinnitus?
Bruk bakgrunnslyder
Tinnitus er sterkest når det er stille.
Bruk gjerne:
naturlyder
regnlyd
vifte
lav musikk
lyd-apper
Hensikt:
redusere kontrasten mellom stillhet og tinnitus
“avlære” hjernen å overvåke lyden
Dempe stress og spennninger
Stress aktiverer hjernens alarmsystem → tinnitus virker sterkere.
Effektive metoder:
pusteteknikker (4–7–8, bokspusting)
progresiv muskelavslapning
mindfulness
rolige kveldsrutiner
Bare 10–15 minutter om dagen kan gjøre en stor forskjell.

Bruk høreapparater hvis du har hørselstap
Dette er en av de mest dokumenterte behandlingene for tinnitus.
Hvorfor?
flere naturlige lyder → hjernen trenger ikke “skru opp volumet”
mindre sentral forsterkning
mindre fokus på indre støy
Kognitiv mestring (CBT-prinsipper)
Ikke for å “tenke bort lyden”, men for å redusere hvordan du reagerer på den.
Eksempler:
øv på å ikke scanne etter tinnitus
legg merke til når du hører den uten å vurdere den
skift fokus aktivt med små mentale øvelser
Forskning viser at dette kan redusere plagsomheten med 30–60 %.
Redusere muskelspenninger
Nakke- og kjevespenninger kan forsterke tinnitus.
Prøv:
varmesalve eller varm dusj
sakte nakkebevegelser
kjeveøvelser
muskelavslapning
Unngå total stillhet om natten
Bruk rolig bakgrunnslyd når du skal sove.
Stillhet = forsterker tinnitus → sover dårligere → tinnitus øker.
Et godt hjelpemiddel er å anskaffe: Lypute og lydgenerator til bruk på natt

Søvn og livsstil
God søvn reduserer tinnitus sterkt.
Unngå:
mye koffein sent
høy lyd
langvarig stress
overdreven stillhet
Akseptere lyden som ufarlig
Ikke “akseptere at den er der”, men akseptere at den ikke er farlig.
Når hjernen slutter å tolke tinnitus som en trussel, blir lyden gradvis svakere og mindre plagsom.
Dette er selve kjernen i habituering.
Vi anbefaler og tilbyr tinnituskartlegging for at du skal kommet godt i gang med tinnitushabitueringen

Vi i AudioPlus gjennomfører tinnituskartlegging for å bistå deg med å komme igang med tinnitushabiteringen. Audiograf og tinntitusterapeut, Jorid Løkken, har formell etterutdanning på fagfeltet og har lang erfaring med å gjennomføre tinnituskartlegging - og habituering.
Tinnituskarlegging består av følgende:
En tinnituskartlegging er en systematisk vurdering som gjøres for å forstå hvordan tinnitus påvirker en person, og hvilke faktorer som kan bidra til plagene. Målet er å få et helhetlig bilde av situasjonen slik at man kan velge riktig behandling eller oppfølging.
1. Samtale og sykehistorie
Når begynte tinnitusen?
Hvordan oppleves lyden (pipelyd, sus, pulsering osv.)?
Hva forverrer eller lindrer den?
Påvirkning på søvn, konsentrasjon, humør og livskvalitet.
2. Hørselsundersøkelser
Audiometri (hørselstest)
3. Kartlegging av stress, psykisk helse og livssituasjon
Tinnitus kan forverres av stress, uro, søvnproblemer eller livsbelastninger, så disse vurderes ofte.
4. Spørreskjemaer
Vanlig skjema vi bruker:
Tinnitus Handicap Inventory (THI)
Disse gir et mål på hvor plagsom tinnitusen er.
5. Planlegging av videre tiltak
Etter kartleggingen kan man få:
Råd og veiledning
Hørselstekniske hjelpemidler
Lydbehandling
Kognitiv terapi eller mestringsbaserte tiltak

Trenger du tinnituskartlegging?
Ta kontakt på tlf: 990 99 779 eller via https://www.audioplus.no/bestill-time
Tinnituskartleggingen må gjennomføres via fysisk konsultasjon ved en av våre klinikker, mens deler av tinnitushabitueringen også kan gjennomføres via Teams-konsultasjon.



Kommentarer