Kanskje har familien din rett...?

Ah, den litt kjipe innrømmelsen man på et tidspunkt må komme med. Kanskje kona litt surt bemerker at du ikke har fanget opp hva hun sier, eller at hun er hes av å gjenta seg selv. Kanskje mannen fleiper med at du har stappet ørene fulle av bomull eller lagt igjen et par lag med hårspray for mye inni der. Har du noen gang tenkt: “Uff, så lavt og mumlete vedkommende snakker...!”?
«Du hører jo ikke hva jeg sier.»
«Kan du skru ned TV-en?»
«Jeg må jo gjenta meg hele tiden!»
«Du må kanskje få sjekket hørselen din …»
Hvis du har hørt noe lignende fra samboeren, kjæresten, venner eller familien, da kan det faktisk være verdt å lytte litt ekstra godt etter. Det kan tross alt ha noe for seg. For mange kommer mistanken om nedsatt hørsel ikke fra dem selv, men fra menneskene rundt dem. Selv kan man oppleve at man hører «helt greit», mens partneren opplever at man stadig ber om gjentakelser, misforstår eller ikke får med seg det som blir sagt.

«Men jeg hører jo bra, bare ikke alltid!»
Ja – og du kan høre det meste svært godt selv om hørselen har blitt dårligere eller gradvis går nedover. Hvilke områder av hørselen eller terskler som er berørt, samt hvordan dette kommer til uttrykk, varierer fra person til person.
Et hørselstap utvikler seg ofte gradvis. Hjernen er utrolig flink til å tilpasse seg, og man kan derfor venne seg til at enkelte lyder blir svakere eller at tale blir vanskeligere å oppfatte. Kanskje du fortsatt hører at noen snakker, men ikke alltid får med deg hva som blir sagt. Det er særlig vanlig å oppleve utfordringer når det er bakgrunnsstøy, flere som snakker samtidig, avstand til den som snakker eller når noen snakker lavt. Dermed kan det være vanskelig å selv oppdage hvor mye hørselen faktisk har endret seg.
For den som hører dårlig
Det kan være sårt å få høre at man ikke hører godt nok.
Noen blir overrasket. Andre blir irriterte eller går i forsvarsposisjon. Kanskje man tenker:
«Jeg hører da!»
«De mumler bare.»
«Det er TV-en det er noe galt med.»
«Jeg er ikke gammel nok til å bruke høreapparat.»
Dette er helt forståelige reaksjoner. Hørselstap kan være vanskelig å erkjenne, fordi det ikke bare handler om selve hørselen. Det kan også oppleves som en påminnelse om at kroppen har forandret seg.
Men det å få undersøkt hørselen betyr ikke at du har bestemt deg for å bruke høreapparat.
En hørselstest er bare et første steg for å finne ut hvordan det faktisk står til.
For partneren og familien
Det er heller ikke alltid lett å være den som stadig må gjenta seg. Pårørende kan oppleve frustrasjon når samtaler blir misforstått, når TV-en står høyt, eller når de føler at de ikke blir hørt. Over tid kan dette påvirke kommunikasjonen og forholdet mellom mennesker. Noen begynner kanskje å snakke høyere. Andre gjentar seg stadig, eller trekker seg fra samtaler fordi det blir slitsomt.
Det er viktig å huske at dette vanligvis ikke handler om manglende vilje til å lytte – det handler om at personen kanskje ikke hører det som blir sagt.

Derfor kan det være lurt å gjøre dette sammen
Hvis partneren din, et familiemedlem eller en venn har begynt å kommentere hørselen din, kan det være nyttig å involvere dem i prosessen. Ta dem gjerne med til hørselstesten.
Pårørende kan fortelle om situasjoner du kanskje ikke selv har lagt merke til, og de kan bidra med konkrete eksempler på når kommunikasjonen blir vanskelig.
Dette kan gi audiografen et bedre bilde av hvordan hørselen fungerer i hverdagen – ikke bare hvordan den ser ut på en hørselstest.
Og hvis det viser seg at du trenger høreapparater?
Da kan det også være en fordel å ha med en person du stoler på. Sammen kan dere få informasjon om hvordan høreapparatene fungerer, hva man kan forvente i starten og hvordan dere kan gjøre kommunikasjonen enklere. Tilvenning til høreapparater kan ta tid. Lyder kan oppleves annerledes enn før, og både den som bruker høreapparatene og de rundt kan ha behov for å justere forventninger og kommunikasjonsvaner. Pårørende kan være en viktig støtte i denne perioden.
De kan også lære hvordan de best kan kommunisere med en person som har nedsatt hørsel – for eksempel ved å få personens oppmerksomhet før de snakker, være tydelig når det er nødvendig og redusere unødvendig bakgrunnsstøy.
Det handler ikke bare om å høre mer
God hørsel handler om å kunne delta. Delta i samtalen rundt middagsbordet. Følge med på det som skjer i familien. Høre hva barnebarna forteller. Delta i møter, sosiale sammenkomster og aktiviteter.

Og kanskje viktigst av alt: å kunne kommunisere med menneskene som betyr mest for deg.
Så neste gang partneren din sier: «Jeg tror du hører dårlig.» … kanskje det er verdt å undersøke om de har rett. Det trenger ikke være noe dramatisk. Det kan være starten på en bedre hverdag – både for deg og for menneskene rundt deg.

Ta kontakt med AudioPlus via 990 99 779 eller kontaktskjema dersom du eller noen du er glad i har begynt å merke utfordringer med hørselen.
Vi kan hjelpe med hørselstest, kartlegging, veiledning og eventuell tilpasning av høreapparater. Du er selvfølgelig velkommen til å ta med deg partner, familie eller en venn gjennom hele prosessen.
God hørsel er ikke bare viktig for den som hører – det er viktig for alle som skal kommunisere sammen.
Med vennlig hilsen
Alle oss i AudioPlus Norge AS



Kommentarer